Pass deg for svindel når vi fusjonerer

Her finner du tips til hva du bør være spesielt på vakt mot når vi fusjonerer til Telemark Sparebank

Når to banker fusjonerer er det ekstra viktig å være oppmerksom på svindlere som forsøker å utnytte situasjonen og lure deg. Vi ønsker å beskytte deg mot svindel, og gir deg her noen viktige ting å huske på, både generelt og i perioden fremover. 

Det kan bli mye informasjon om fusjon og sammenslåing, og vi vil gjerne hjelpe deg slik at du skal unngå å bli svindlet, samtidig som du får gjort de vanlige tingene. 

Husk alltid

  • du trenger ikke foreta deg noe som helst i forbindelse med at vi fusjonerer. Både kontoer, kort og BankID vil fungere akkurat som før. Vi vil ikke be deg om å sperre kontoer, flytte penger til en ny konto eller be deg om å gjøre noe med pengene dine.
  • vi vil aldri be deg om å oppgi sensitiv informasjon hvis vi ringer deg
  • aldri del informasjon om BankID eller bankkort fordi noen ber deg om det. Kortnummer, passord og pin-kode skal ikke deles med andre, uansett hva.
  • svindlere vil ofte si at det haster, og spille på tidspress og frykt slik at du skal ta valgene hurtig
  • kontakt banken direkte hvis du er i tvil om en henvendelse er fra oss

Vanlige svindelmetoder

Fakturasvindel
Fakturasvindel utnytter vår ønske om å gjøre opp for oss, og svindlerne ender gjerne fakturaene i posten eller via e-post til tusenvis for så å satse på at noen betaler for å bli kvitt problemet. Ofte vil dette være fakturaer for tjenester eller produkter du ikke kjenner til. I realiteten er dette «tilbud» om disse tjenestene / produktene, men de er satt opp slik at de fremstår som fakturaer for noe du allerede har kjøpt. Dersom du betaler denne fakturaen vil det også ofte være slik at du da inngår et medlemskap og vil kunne forvente å få tilsvarende fakturaer fremover. 
Investeringsbedrageri
Vi har sett flere former for bedrageri der svindlern selger inn en «unik» investeringsmulighet for deg med løfte om stor avkastning. Deretter vil du bli henvist til en eller fler nettsider som fremstår som svært troverdige og som gir ytterligere informasjon om denne «unike muligheten». Hensikten er selvfølgelig å få deg til å sende penger «for å investere». I noen tilfeller er tidsfristen kort, og du tvinges til å ta en rask avgjørelse - i andre tilfeller bygger svindleren opp tillit over tid for å overbevise om at det er snakk om en sikker investering. 
"Olga-svindel"

Vi kjenner til en utbredt form svindel der svindlerne spesielt ringer eldre kvinner med navn som var populære for 70-80 år siden, som Olga, Ragnhild, Gerd, Anne og Sigrid. (Derav navnet "Olga"-svindel.) 

Svindlerne oppgir på telefon at du har et forbrukslån som skal utbetales. Hvis du svarer at du ikke har søkt om noe lån sier de at du må kontakte banken fort, slik at lånet ikke blir utbetalt. De tilbyr seg å sette deg over til banken din, men i realiteten er det da en annen svindler. I samtalen blir du lurt til å gi fra deg påloggingsinformasjon til nettbanken og BankID-en din. 

Svindel relatert til levering i Posten/PostNord

Folk er vant til at det er kostnader forbundet med å sende ting i posten. Men mange har ikke fullstendig kontroll på hvordan dette håndteres i forbindelse med for eksempel netthandel, eller regelverket som gjelder for toll ved bestilling av varer fra utlandet. Denne forvirringen vet svindlere å utnytte.  

En svært utbredt metode har derfor blitt å sende falske meldinger, enten på e-post eller SMS, som utgir seg for å være fra post- og logistikkforetak som Posten eller PostNord. Det vanligste er at man får vite at man har en pakke på vei, men at denne er holdt igjen til man har betalt utestående porto eller avgifter. Dette må man betale på en nettside som er lenket til fra meldingen. Slik lurer svindlerne til seg penger eller bankkortinformasjon fra ofrene. 

Svindel relatert til skattemeldingen
Hvert år går Skatteetaten ut og advarer mot svindel i form av e-poster som utgir seg for å være sendt av dem. Disse e-postene kommer gjerne rundt samme tid som skattemeldingen, eller litt senere på året når folk får igjen på skatten. Selve e-postene pleier å lokke med at mottakeren har fått igjen på skatten, og må inn på «Skatteetatens» nettside via en lenke i e-posten for å få det utbetalt. 
Svindel via telefonsamtale eller SMS
Vi kjenner til flere former for svindel der svindlerne ringer deg eller sender tekstmeldinger for å få tilgang til din datamaskin og/eller få opplyst personopplysninger eller betalingsinformasjon. Det er flere former for slik svindel, der svindlerne kan utgi seg for å være fra banken, en eller annen form for kundeservice eller en supporttjeneste som sier det er noe feil med din datamaskin. Noen ganger kan de også benytte «norske numre» og kan ofte fremstå som svært troverdige. 

Kontakt oss

Du bruker banken akkurat som du pleier.

Vi har samme telefonnummer som før, og du når oss i nett- og mobilbanken. Etterhvert vil vi få nye nettsider.

Opplever du noe unormalt, ikke nøl med å ta kontakt med vårt kundesenter.

Kontakt kundesenter

Svindel.no

Norske banker har gått sammen om en informasjonsside som kan lære deg selvforsvar mot svindel. Vi anbefaler at du bruker denne til å bli enda flinkere på sikkerhet.

Gå til svindel.no